Måned: april 2016

Det er bare å kjøre på. Rive ut stifter ned nebbtenger og det som er. Knalle på skumgummi og ullfilt, fyre på med stift og mineralvann, klampen i bånn på Husqvarnan, glem ikke å olje det gamle spetakkelet. Miljøproblematikken knytta til overdreven ressursbruk løser seg ikke selv.

For hver stol som ramler ut av andre enden på Reparabelkverna  synker produksjonen av nye stoler på verdensbasis med cirka en stol, og gutta på søppelplassen får litt mindre jobb med å mose rundt på gammelt skrot.

Forente artister synger at hver stol nytter, og jeg kjører på.

Til salgs. 4700 kroner.

Trukket i ullstoff fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og pussa og hvitolja.

Oppegård tidlig kveld, vår. Bakken opp til den store eneboligen med den nesten like store garasjen var bratt og full av grus. Nesten på toppen ble det klart for meg at jeg måtte rygge ned, men det var på alle måter for seint å snu. Der inne i garasjens dype mørke lå en sliten liten lenestol med slitt trekk, sår i treramma og nedsittet sete. Med overlevering av stol og en pent sagt mer enn symbolsk sum overstått, vendte jeg og stolen stjerten hjemover. Etter mye kjærlig omsorg og noe hard tilsnakk fremstår den i dag som et fantastisk flott møbel, og legger inn en god søknad om å få komme inn i varmen hjemme hos deg.

I kveld var jeg avgårde for å levere to flotte stoler som hadde fått hver sine to puter og nytt liv på kjøpet. Som alltid etter en slik viktig opptreden på verdensscenen ble jeg på hjemveien fylt av en blanding av framtidshåp, oppstemthet og stormannsgalskap. Jeg skulle blogge.

Og der er vi på plass. Bloggen er et faktum. Reparabels visjon om mer skrot på reparasjonsbordet og litt mindre kastdritenkjøpnoenyttmentalitet har fått enda en arena for sin nødvendige forkynnelse.

Kom ikke her og si at det ikke skjer noe positivt i verden!