Måned: mai 2016

Disse stolene er nå til salgs! Les mer her.

I en verden der både møbelvarehusene og søppelplassene er overfylte av masseproduserte møbler, finnes det muligheter for å velge noe annet. Det er tungvint og tidkrevende, men så tungvint og og tidkrevende som det burde være.

Her har du muligheten til å spare deg turen på søppelplassen ved å kjøpe en stol noen allerede har kasta.

En reparabelstol blir reparert og omplassert i et nytt trygt hjem. Verdens søppelhaug vokser litt mindre. Ressursbruken i verden synker. Trua på framtida øker.

Litt i hvert fall.

 

Denne har nå endelig fått køstum treknapper i skruehulla, og er klar for nye eventyr! Les den dramatiske historien og finn ut mer!

Det er ikke hver dag, men noen ganger dukker det opp saker og ting i stolvrakene jeg demonterer. Jeg samler noe av det jeg finner i en liten skål. Nøtteskall og vintage fox-papir samler jeg i en søppelbøtte.

I dag rant penga inn så det klirra skikkelig på kistebunnen. To ettøringer fra henholdsvis 1942 og 1943 ramla ut sammen med noen gamle skolisser. Her har det virkelig utspilt seg sterke scener kan du tenke deg. Ikke bare har nok noen lett fortvilt etter de tolv ørene og den avrevne skolissa, men sannsynligvis tatt for seg kjente og kjære, stilt dem litt skikkelig til veggs og avkrevd et svar.

Jeg håper de fant det i hjertene sine å tilgi hverandre om de sa noe ubetenksomt i stridens hete.

 

Frem til nå har jeg stort sett brukt Hallingdalserien til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Tiden er moden for å snuse på noe nytt. Jostedalserien virker lovende, og skal prøves ut. Å møte sommeren med disse duse fargene kan umulig resultere i et alfor voldsomt magaplask.

Det skal finnes en lysere rosa også, som jeg vurderer montere på denne som nå ligger behørlig demontert på verkstedet. Beina er formet på nytt og pussa. Flott teak som skal få seg en oljeskvett etter hvert.

En merkedag for undertegnede, som er bedre på symaskin enn på pc. Dette ligner nå til en viss grad på en nettside, og er klar for massene. Foreløpig gjør jeg det enkelt. Aftenposten faser nettsida si over på algoritmestyring i disse dager. Det kan ta litt tid før Reparabel.no kommer på oppløpsida der, men jeg skal slå dem på klimastoffet i hvert fall. Det blir ingen saker om SUVer, reisetips til sydligere strøk eller hvordan teknologien skal redde oss.

Her vil det gå knallhardt på forbruk og ressursbruk.

Det glade budskapet er godt pakket inn i dystre spådommer, men er som følger:

På reparabel.no trenger du ikke være klimaværsting bare fordi du ønsker deg noe å sitte i mens du tar deg en kaffekopp. Her får du en plass å slenge deg nedpå, litt lettere til sinns.