Vind i seila

Hurdalslandskap

Da er det over for denne gang. Bærekraftfestivalen 2016 er historie og jeg vender vakre Hurdal ryggen.

Dette har vært en udelt positiv opplevelse, og jeg returnerer til kjellerstueverkstedet med fornyet kraft og styrke.

Ikke bare fikk noen stolben å gå på, men først og fremst fikk jeg flere entusiastiske og positive mennesker i tale. Det er ikke noe poeng å legge skjul på euforien, jeg er oppstemt og inspirert etter alle de flotte tilbakemeldingene.

Konklusjonen er at dette er noe for framtida. Reparabel er ingen døgnflue.

Nå er det mye spennende på gang. Neste prosjekt er å ferdigstille stolputer for noen hyggelige byfolk som tok seg en tur ut på Nesodden med to pleietrengende Hødnebøstoler for to uker siden. Deretter går jeg muligens løs på disse to nykomlingene:

De to kaller jeg Thorval og Meyer, den tredje kommer fra Stokke og har ikke gjort seg fortjent til et kjælenavn ennå, men jeg har store forventninger til den. Velkommen i Reparabelprogrammet, gutter og jenter!

Double trouble

Hei bloggen. Her er litt motvekt til all skjønnmalinga på sosiale medier. Dette er ikke noe glansbilde av virkeligheten. Her skal du få en god porsjon dyp fortvilelse.
Den siste uka er brukt på to av stolene fra den hyggelige dama på Øvre Romerike. Planen var at de skulle vises fram på Bærekraftfestivalen i Hurdal. Innvortes slet de med ting som måtte overkommes, og etter mye om og men fant jeg gode løsninger og forserte hindrene. Dermed gjenstod trekkinga av de to stolene.
Praktisk talt ferdig med trekkebiten også, ramler problemer og dårlige nyheter ned i fanget på meg.
Det holder ikke mål. Det er ikke bra nok. De ser ikke ut. Nedturen er et faktum. All tid og innsats er forgjeves. Begge stolene må strippes på nytt og gjøres forfra. Deler av dyrt møbelstoff reduseres til putestoff. Tilbake til startstreken, og det snublende nært målstreken.Det er klart, som borger i en dysfunksjonell verden er det nok av ting å ya til tårene for. Men det er noe ekstra med det nære. Det er tungt å bære.
Men jeg gir meg ikke før resultatet er bra og stolenes ære gjenreist. Så får det ta den tida et tar.
For ordens skyld får jeg ikke laga skikkelige avsnitt lenger heller. Strålende. Men bare stolene blir bra, så får det våge seg.