Thorvald og Meyer kommer seg!

Mange tidligere stoler har jeg måttet bygge opp fra bunnen av, og det er mye arbeid. Men disse to tar foreløpig kaka.

De har vist seg å være et veldig omfattende prosjekt. Men jeg gir meg ikke. De skal ut på banen igjen! Dissa to skal ikke sendes avgårde i en container, for å erstattes av to nye som ankommer i en annen container.

Men for å klargjøre dem har jeg hittil måttet demontere deler av ramma for å komme til stoff og gummibånd, har skåret og høvla til det treet som måtte byttes ut og finne en del alternative løsninger på ryggbånda som er litt annerledes enn de originale. For å nevne noe. Men det blir bra! Jeg gleder meg skikkelig til å se disse ferdige. Det lukter muligens et foreløpig høydepunkt!

Og jeg skyter inn en tanke som dukka opp, et rop om rettferdighet: Containere ut av alle ledd i møbelbransjen! Det er en stund til 1. mai ennå, men notér deg parolen!

Videre!

Tida går, og rundt omkring i verden sloss folk så busta fyker, mens andre setter alle kluter til for å intensivere og effektivisere overforbruket og rovdrifta. I en kjellerstue på Nesodden står en kar og gjør det minste han føler en vestlig privilegert mann kan. Stol for stol gjør han søppel til møbler klare for runde nummer to.

Det er klart at det ikke kommer til å sette en stopper for volden og nøden, gamle og nye ressurskonflikter og hensynsløs framferd, men det er bare å dure på.

Et pågående prosjekt er disse to, de tidligere omtalte Thorvald og Meyer:

Det er ikke lite arbeid. Bare å plukke dem fra hverandre og fjerne all gammal skit har tatt en arbeidsdag. Til tross for blriller og munnbind fylles lunger og øyer av tørt skumgummistøv, og stiftene sitter og spikrene  er dobbelt så tjukke og lange som de hadde trengt å være. Og til alt overmål må de delvis slåes fra hverandre med hammer og kubein for å få montert nye gjordbånd og stoff i setet. Det får bli imorgen. Og så må de vente en stund i påvente av nødvendige materialer for resten av rekonstruksjonen.

Det er ikke alle stoler av den gamle skolen som er like godt tilrettelagt for reparasjon og restaurering. Klart, det er ikke like ille fatt som det er med en del moderne møbler, som er laget for å kastes når trekket er fullt av hundehår og Kongen av Danmark, men det kunne vært enklere i dette tilfellet.

Men jeg gir meg ikke. Enda mindre gir jeg opp to stoler som har så mye flott stol i seg som disse to!

Videre!

Farmor er helt ferdig

Denne stolen fikk jeg av en hyggelig farmor, og før den var ferdig ble den solgt til en hyggelig dame som var kjapp på labben.

Her er alt bytta, fra bånd i bånn til stoffet på toppen. Som ny, reddet fra søppelforbrenningsanleggets redsler. Festen fortsetter! – Om enn som en ganske beskjeden sammenkomst i sammenligning med forbruksfesten som herjer deler av verden. Til alt hell står man relativt fritt til å velge hvilken fest man vil gå på.