Hverdagens kall

Endelig er påska over. Lenka fast i solveggen, holdt nede av marsipansjokolade og fatøl, har tankene hele tiden vandra mot hvilemøbelverdenen. Nå er ventetida over. Igjen er det tid for handling og stolaktivisme.

Og det er en solid dose jobb som venter. Jeg tok meg tida til å være sjuk uka før påske. Dermed må jeg dra tretti arbeidstimer opp av hatten de neste ukene for å få det til å gå opp. Heldigvis er det jo sånn med ferier og nye årstider, at man føler det foreligger en ny start og nye muligheter til å bli et bedre menneske. Det bare å komme i gang. Gjenbruk og møbelrepatriering er ingen lek.