Vonika og Voninga

Lite er som lukta av tre som pusses ned. Tilsvarende lite er som synet av friskt tre som dukker frem fra lakkens slør med fargespill og årringer i en alltid like dramatisk oppsetning. Nå gjelder det bare å få posta dette livstegnet, så går jeg i gang med å slipe stolrammene på de to nye vippestolene jeg etter hvert skal selge.

Vonika og Voninga ligger allerede på underveissida mi og venter på sine nye venner, men jeg akter å tjuvstarte prosessen før noen har rukket å melde sin interesse. Pusser rammene, stripper stolene for alt det gamle og fikser fjæra. Skjære til ny skumgummi og montere strie og bånd. Innimellom blir det nok et kundeoppdrag med to stoler som skal tre inn i noe grå ull, men har ikke noen meldt sin interesse før det, så får jeg gleden av å velge meg ut noe stoff som jeg liker, og sno det på Vonika og Voninga. Da blir due lagt ut for salg som de er, ferdige og uforandelige. Skulle noen der ute i verden ha ideer og ønsker før den tid, iver jeg etter å oppfylle de også.

Så pass på. Kanskje blir det rosa.

Du vil reise seg igjen

Sommer, så høst. Hvile, så arbeid. Stol, så stol. Lys, så mørke.

trappa etter sommeren

Etter en lang ferie har naturen nesten tatt tilbake både meg og inngangen til mitt beskjedne kjellerstueverksted. Men som et hærpa møbel lar seg strammes opp, har jeg stabla meg på beina og nå fått hele sirkuset tilbake på veien. Nå er det full gass mot den mørke tida flere og flere ser komme.

Når man skaper sin egen arbeidsplass, så må man finne seg i at det blir litt arbeid, uansett hvor grønn den er. Jeg forbarma meg over en forsømt innboks, rydda litt, laga ei stolpute og ikke minst latt selveste Vonbob få sin oppreisning. Han er nå fiks ferdig og klar for salg. Vonbob er et bra prosjekt. I utgangspunktet en grei men litt ordinær stol som bruktmarkedet flommer over av. Riktignok en høyrygga variant som ikke er så vanlig, men likevel ikke noe altfor spesielt. Det som er moro med Vonbob nå, er at jeg under ansiktsløftninga bestemte meg for å dra på litt og gi han en skikkelig overraskels når han våkna fra narkosen. Så nå er snittet og stuffinga ganske annerledes disponert, og hele framtoninga er pepra med tjuefire knapper. Det hadde han ikke venta seg.

Neste uke: mer stoler. God helg!