Måned: februar 2019

Truls er på banen, og nå til salgs sammen med de andre reparabelstolene. En flott stol. Bevares!

Vinteren som årstid i seg selv byr på utelukkende positive vendinger og vederkvegelser. Det er ikke kong Vinters feil at menneskene svikter og redskapen kneler. Derfor sparer jeg de såre og himmelretta klageropa til en seinere anledning, og lar alt det onde vike for handlekraft og rettskaffenhet.

Som mange andre elsker også jeg å måke snø. Fortvilelsen var derfor sporbar da min trofaste skuffe ga etter i skvisen mellom en god porsjon våt snø og mine enorme legemlige krefter.

Livet er fullt av fristelser. Det tar meg til fots fire minutter å nå nærmeste jernvare. Men jeg tar meg heller i vare. Hva ville Isak Sellanrå gjort? Han ville fiksa hele dritten. Det er lett å gå i fella når alt er så tilgjengelig og tilsynelatende billig. Men hele prislappen på en ny snøflytter står ikke oppgitt på hylla der borte på senteret. Det tilkommer enorme kostnader ikke bare for resten av verden, men også for meg som privatperson. Så valget skulle være enkelt. Både for de som tenker mest på seg selv og de som også har tanke for alt det andre.

Om man i stedet for å fikse det som repareres kan, sier det seg selv av man tærer unødig på ressursene på en allerede prøvet klode. Men om man faller for fristelsen og ikke reparerer, når det er et overkommelig alternativ, og i hvert fall billigere enn å kjøpe nytt, da lurer jeg jammen på om man ikke også strammer båndet rundt halsen systemet har lenket en i. For hver gang jeg bruker penger, har i hvert fall jeg følelsen av å bli holdt nede. Det ønsker jeg jo å unngå, så da er det fram med verktøykassa.

 

Det er klart, metallboret knakk, og det koster jo penger, men det viste jeg ikke ville skje. Det er ikke alltid like lett å spå om tidene som kommer. Likevel en ubetinget suksess og en vakker historie om reparasjon. Jeg håper regnet som er på vei snart blir avløst av mer snø, og at det blir en lang vinter.