Varme

En reise. En gyllen anledning til å anføre noen klisjéfylte selvfølgeligheter.

Underveis. Buss for tog. Dritvarmt. Det er kjempeinteressant. Sola steiker og varmeapparatet i bussen står på. Jeg fylles av mange uliker tanker og følelser.

Jeg er på vei til Bergen for å flikke litt på en stol på Stoff&Stils nye reparasjonsworkshop. Det er ikke mye nytt som skjer på reparasjonsfronten, men en gang i blant kommer det et lite vindpust. Det kan virke som om man på disse workshopene kan få gratis utstyr og hjelp til reparasjoner. Dette kan virke som noe så sjeldent som en velvillig utstrakt hånd til de breie massene for å få dem til å skjerpe seg og reparere skiten sin.

De prøver å stille et skrikende behov som egentlig ikke er der. Det vil jeg være med på. Det liker jeg!

Onsdag og torsdag denne uka legger jeg min egen reparasjonsvirksomhet til lokalene i Salhusveien og håper på å bidra til full trøkk i reparasjonsworkshopen fremover. 

Knip øya sammen. Prøv å glemme billig forbrukerelektronikk og kjøttdeig, bli med på den rettskafne festen! Kom til Åsane å sy noe sammen som hører sammen!

Det kan være de 25 gradene inne på bussen her opp gjennom vakre Hallingdalen som herjer med huet mitt, men jeg har på følelsen at dette kan bli til noe som er bra. Hvis bare folket griper hammer og synål og følger på. Det er det springende punkt. 

Det er kanskje bare varmen? Det er jo faen meg bare så vidt man får puste i detta rullende drivhuset. Det perfekte bilde på det dysfunksjonelle samfunnets desperate flukt mot undergangen. Bare at denna bussen skal til Bergen, da.

Det ser, som jeg muligens har blogga innom tidligere, mørkt ut. Men jeg skal stå i den siste strimen av lys som trenger ned mellom de mørke skyene. Henda til værs fulle av verktøy og bare suge til meg krafta for så å bare fyre den ut av hammer, stiftepistol og krumnåler og det hele. Lysglimt, blå laserstråler, røyk og flammekuler. Ka-blam og pow-pow!