reparabel

På tide igjen å røske huet ut av anonymiteten. En godt stund nå har jeg tatt tiden med ro og makelig på egenhånd vært god. Men så skifter årstida og jeg tenker tanken at det er på tide å gå litt ut av dvalen. Det har vært stille. Hva vil framtida gi?

Jeg har fiksa opp litt sofamoduler og ordna litt ørelapp siden sommeren. Nå er det ingen sommer mer og jeg et på det rene med at saker og ting vil forandre seg. Eller allerede har forandra seg.

Noe lirker og lurer i lufta. Ta det gamle med det nye liksom. Men det er noe mer enn gjenbruksgnål og oppstylta framtidshåp. Nye tanker for en ny tid. Det foresvever meg og jeg griper ut i lufta mens jeg henger på en hale av noen av de greiene jeg fortsatt har i butikken ferdig for salg. Utrolig forvirrende når fortida hører framtida til, men et forklaringens lys vil vel overstrømmende oss om ikke så lenge.