reparabel

Veien svinger seg videre og innover i denne abstrakte forundringspakken fremtiden er. Nye linjer med kurver og fordypninger. Rette enkle strekker og uangripelige dødvinkler.

Stolen har stått klar i Reparabelhula en stund. Nå er det ideologiske på plass. En siste detalj som skiller stolen an sich fra stolen slik det fremstår nå i dag. Klar for nye nye skinker og trivelige passiarer.

Den kastes med dette videre i ressursenes kretsløp til lyden av dekkets susing der det ruller over ru asfalt. En perfekt sirkel som aldri brytes med bare drives frem frem frem av menneskets ukuelige vilje til måtehold og symbiose med de vakre omgivelsene.

Gresshoppene jazzer taktfaste heiarop der jeg ruller inn i solnedgangen.