
For en som nesten bare tenker på møbelrepatriering og sykkelrekreering ligger berøringspunktene tett som hagl. Jeg ligger om natten og drømmer om sirkulære bevegelser, motbakker og flotte kurver. Det er som det går rundt for meg.
Selv om sykkelsesongen lar vente på seg, er møbelreparasjonens tid aldri forbi. Stifter av metall og tråd av nylon fester den nye tida til de gamle møblene. En ny omdreining på hjulet i brunt og grått.
Jeg kikker bort på den nedstøvede sykkelen og håndfarer en pinnestol som som nestemann skal limes. Også for den kommer vår etter vinter.




Legg igjen en kommentar