Klar for nye bæreturer

Prisen på plastposer skyter i været som genmodifisert mais. Folk flest sliter følgelig med å implementere den nødvendige bærekrafta i hverdagen. De ydmykes til å sette fyr på lommeboka i forsøket.

Nok er nok. Det er åpenbart at en folkebevegelse, en politisk stormflo, står øverst på trappene. Det er ikke godt å spå den nøyaktige ordlyden, men noe sånt som Folkeaksjonen mot dyrere plastposer (FDP) er det innenfor rimelighetens grenser mulig å anta kan være i nærheten. Hadde det vært penger i spill, hadde jeg tippa på noe med litt råere odds: Aldri mer kvelertakpriser på plastposer (mange, minst to, gir likevekt (AKP (ml)).

Nok er nok. Men innen partiet blir skipa, og det dyptfølte og velretta samfunnsengasjementet våkner i over halvparten av den stemmeberettiga befolkninga i flere av landets største byer, må alle jordens bundne konsumenter klore seg fast i denne karrige fjellhylla av et vestlig demokrati. Det er et hælvete å få hverdagen til å gå opp, når man etter jobb og henting i barnehage må hoste opp et tosifra antall kroner for noen bæreposer, bare for å slepe med seg svindyr mat hjem til et tresifra antall oppvarma kvadratmeter. Tjueni bols for en pose filterkaffe fra det sørlige Amerika? Hva har jeg gjort den griske kaffebonden, for at han skal ønske meg så vondt? Søtti spenn kiloet for grillribbe av svin? Er ikke forstadlivet mitt på toppen av næringskjeden mer dyrebart enn at firstprice-svina etter et liv i luksus skal få flå meg levende bare fordi jeg vil ha min daglige kilo på grillen?

I møte med all denne urettferdigheten og skjevheten, hva kan man gjøre?

Reparere.

Det er det det handler om. Fikse hele dritten.

Jeg gikk i helga rett i strupen på beistet, og reparerte et gammelt og medtatt bærenett. Et bra nok nett, et bevis på at en i familien en gang i tida har gått rett i fella til Cindy Sherman. Men det er greit. Hun kler seg ut, rigger seg til å lar seg avbilde på den ene og andre måten, smører det på lerret, kaffekopper og tøyposer – og håver sikkert inn cash. Det er helt greit. Jeg kunne gjort det samme. Stått en plass og røyka, knipsa noen bilder og solgt dem trykka på drit som revna. Men jeg har en misjon, jeg er ute på et viktig oppdrag, jeg redder verden. Dessuten hadde ingen kjøpt så mye som en nøkkelring, om den var dekorerte av meg som stod i halvmørket og sutta på en prince.

Handlenettet er klart for nye litere med melk, etter en runde søm langs kanten og nye innfestinger av hankene. Dette er elementær reparasjon. Men viktig reparasjon.

Handlenettet får sin renessanse, og plastposen taper skanse for skanse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s