Skjalgegutt på vei over fjorden. Inne i byen venter et nytt liv med oppturer og nedturer. Som tida flyr.
Det føles som om det var i går at han kom til meg. Et vrak knapt på alle fire. Nå fremstår han i sin okergule prakt, der inne i kalesjeposen midt på fjorden.
Nå er det hele reparert, og så er det bare å gå over fjorden. Inn ei gate og opp ei trapp.
Tilbake sitter jeg med minnene og den ekstreme tilfredsstillelsen av å ha orkestrert og håndgripelig gjennomført en betydningsfull redningsdåd. Alltid kommer jeg til tenke tilbake på denne stolen som måtte få knappene knytt fra framsida. Det er ikke mange forunt. Det er det bare jeg som veit om Skjalg, samt de rundt ti personene som følger bloggen i åndeløs spenning.
En liten gruppe mennesker som ikke kjenner hverandre, bare forent gjennom kjærligheten til reparasjon og sittemøblement med egennavn. Det finns et hjem for alle, viser det seg.
reparabel 
Fint å være med i en liten og hemmelig gruppe, føler meg like spesiell son Skjalg med knappene sine.
LikerLikt av 1 person