I kveld var jeg avgårde for å levere to flotte stoler som hadde fått hver sine to puter og nytt liv på kjøpet. Som alltid etter en slik viktig opptreden på verdensscenen ble jeg på hjemveien fylt av en blanding av framtidshåp, oppstemthet og stormannsgalskap. Jeg skulle blogge.
Og der er vi på plass. Bloggen er et faktum. Reparabels visjon om mer skrot på reparasjonsbordet og litt mindre kastdritenkjøpnoenyttmentalitet har fått enda en arena for sin nødvendige forkynnelse.
Kom ikke her og si at det ikke skjer noe positivt i verden!
reparabel 