Videre!

Tida går, og rundt omkring i verden sloss folk så busta fyker, mens andre setter alle kluter til for å intensivere og effektivisere overforbruket og rovdrifta. I en kjellerstue på Nesodden står en kar og gjør det minste han føler en vestlig privilegert mann kan. Stol for stol gjør han søppel til møbler klare for runde nummer to.

Det er klart at det ikke kommer til å sette en stopper for volden og nøden, gamle og nye ressurskonflikter og hensynsløs framferd, men det er bare å dure på.

Et pågående prosjekt er disse to, de tidligere omtalte Thorvald og Meyer:

Det er ikke lite arbeid. Bare å plukke dem fra hverandre og fjerne all gammal skit har tatt en arbeidsdag. Til tross for blriller og munnbind fylles lunger og øyer av tørt skumgummistøv, og stiftene sitter og spikrene  er dobbelt så tjukke og lange som de hadde trengt å være. Og til alt overmål må de delvis slåes fra hverandre med hammer og kubein for å få montert nye gjordbånd og stoff i setet. Det får bli imorgen. Og så må de vente en stund i påvente av nødvendige materialer for resten av rekonstruksjonen.

Det er ikke alle stoler av den gamle skolen som er like godt tilrettelagt for reparasjon og restaurering. Klart, det er ikke like ille fatt som det er med en del moderne møbler, som er laget for å kastes når trekket er fullt av hundehår og Kongen av Danmark, men det kunne vært enklere i dette tilfellet.

Men jeg gir meg ikke. Enda mindre gir jeg opp to stoler som har så mye flott stol i seg som disse to!

Videre!