Vonika har nådd sitt California for andre gang. Denne gangen som en revidert 2.0 av sitt nylige nye jeg. Her er det så mye kjærlig metaforfose og brennheit redesign at selv den hardest steikende sommerdag ikke kan yte henne rettferdighet. Metaformessig sett. I hvert fall ikke før om en fem til seks år. Da brenner nok asfalten mer under føttene enn man hadde antatt. Det klippes og limes. Selv klimaforskerene er overrasket over utviklingen – Se de utrolige bildene!
Så sitter du der da, i det, i Vonika 2.0. Dagen er opprunnet. Men du trenger ikke tenke så mye på det. Du har skylapper, hvileputer, alibi og ren samvittighet på fire hvitvoksa bein. En rosa sky. Et hele veien gjennom grønnvaska produkt. Du, ryggen og akterspeilet kan ha glede av det i mange år fremover. Komme hva som komme vil. Og det vil jo gjerne det. Dundrende frådende.
Alternativt kan hun selges inn som en veldig fin stol. Som er god å sitte i og lar seg justere trinnvis tilbakelentover. Enkelt og greit. Man velger jo selv hva man kjøper og ikke kjøper. Gjør man ikke?
reparabel 