reparabel

I skjæringspunktet mellom linjene for fundert negativitet og bunnløs optimisme finner du to stoler. Et varmt og fuktig skyll av vemodig nostalgi fra ei tid der alt med måte så bra og lovende ut. De står og strutter for seg selv, og forteller alle som vil høre at de kan bli som før, og enda…

Det er dette det handler om. Her er vi dypt inne i kjernen av Reparabelidéen.  En  myriade av positivitetsilinger og fremskreden beinkribling herjer i kroppen min  når jeg skriver dette. Vonkjell er manifestasjonen av alt jeg vil få til. En unnselig gammel stol, som ikke, så vidt jeg veit, er etterspurt og overprisa på bruktmarkedet,…

To greie gutter har latt seg bli forbarma over på reparabel.no/underveis og venter nå restaurering på nyåret i stoff etter kundens ønske. Noe i meg har et sterkt ønske om at jeg titulerer meg stolenes Tore på sporet, men det funker ikke helt, av flere grunner, så jeg lar det ligge. Klassiske Blinken fra Hjellegjerde, skulle det…

Nye stoler, nye muligheter. Ta en kikk på reparabelfamiliens nye medlemmer her! Jeg har satt kløra i noen nye stoler som er klar for sin sjanse nummer to eller tre. Her sal det restaureres fullt på nyåret, og bli som nytt.

Ferdig fiksa, og til salgs. De er ikke helt like, men det er jammen meg ikke mye om å gjøre. Funker som par, klarer seg fint alene.

Vonjon vender tilbake til livet! Her kan du lese mer om det side skuddet på reparabelgreina. Hver redningsaksjon er en frelsens fest. Veien er lang og støvete, men på siste post er følelsene alltid av det gode slaget. Det er fordi jeg elsker alt det grønne, og fordi alle kule stoler er mine venner. Og venner…

To stoler har i helga etter endt reparabelrestaurering kommet fram til sin utsette stasjon. Ikke ble detvsøppelhaugen, og ikke blei det garasjen. Ny og pene i Hemsedalull fra gu.no står de nå og nyter antagligvis storslagen flora og majestetisk natur. Her har kunden valgt rett stoff, både på stoler og glass, og utsiktene er med ett litt…

Ho kjem nesten kvar veke, og pressar meg viljelaus ned i sofaer og lenestolar. Tving meg til å liggje virkelaus og berre nyte tilvera. Held meg i sjakk time etter time. Eg møter ho som ein grublande og usikker mann. Ein mann med eit ønske om å vere merkt av ei rettkomen kjensle av eige…

Fire flotte stoler som nå er underveis i reparabelkverna. Hyggelige kunder har lagt sin elsk på dem og forbarma seg. Gjenbruksmøblene er nå på vei mot neste stoppested, dressa opp og pussa etter ønske. Det er moro og oppløftende! Det er fantastisk kjekt hver gang det hamrer inn en e-post, og det viser seg jammen…

Ei ny uke er over. Hva har jeg gjort? Ikke akkurat «Å Herregud, hva har jeg gjort!» Heldigvis ikke. Men hva har jeg brukt tida på? Hva ligger og dupper i kjølvannet til undertegnede etter endt arbeidsuke? Hva står igjen til de neste generasjoner? Det er ikke godt å si. Jeg har jo flikka litt…